top of page

OFTE STILTE SPØRSMÅL
OFTE STILTE SPØRSMÅL - SESAMBEINSKADE
Sesambeinskade
Sesambeina er to små knokler – på størrelse med en ert – som ligger under stortåballen, innebygd i senen som styrer stortåen. De fordeler belastningen når du går, løper eller hopper, og gir kraft til frasparket. De fleste har to sesambein: ett på innsiden (medialt) og ett på utsiden (lateralt) av stortåens grunnledd.
Det mediale sesambeinet ligger på innsiden av stortåens grunnledd og er størst. Det er også hyppigst skadet, siden det tar mesteparten av belastningen under gange og løping. Det laterale sesambeinet ligger på utsiden og er noe mindre. Begge kan skades, men skader i det mediale er klart vanligst.
De vanligste årsakene er: stressfraktur fra repetert belastning (løping, hopping, ballett), akutt brudd etter direkte traume, sesamoiditt (betennelsesaktig tilstand uten brudd), og bipartitt sesambein som blir symptomatisk. Stram leggmuskel (Gastrocnemius) øker forfotstrykket og er en viktig underliggende faktor som ofte overses.
Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Røntgen er første steg og viser de fleste brudd. MR er gullstandarden når røntgen ikke gir svar – særlig ved stressfraktur, benødem eller mistanke om bipartitt sesambein. Et viktig poeng: bipartitt sesambein (medfødt todelt sesambein) kan forveksles med brudd. Erfaren klinisk vurdering er avgjørende.
Ja – de aller fleste sesambeinskader behandles konservativt og lykkes uten operasjon. Behandlingen inkluderer avlastning og aktivitetspause, stiv rullesåle eller spesialsandal, individuelt tilpassede innlegg, og gradvis rehabilitering. Nøkkelen er tålmodighet: benet trenger ro for å gro. Operasjon vurderes først etter 3–6 måneder uten bedring.
Som regel 3–6 måneder med strukturert konservativ behandling. Hvis MR viser tegn på benødem, nonunion (manglende tilheling) eller avaskulær nekrose etter denne perioden, er operasjon aktuelt. Å «trene gjennom» smertene øker risikoen for kroniske plager og gjør eventuell kirurgi mer krevende – ta kontakt tidlig.
Kortison brukes svært sjelden ved sesambeinskader. Kortison kan svekke senestrukturen og bløtvevet rundt sesambeinet over tid, og det er ingen dokumentasjon på at det fremmer tilhelingen av et brudd. I utvalgte tilfeller med sesamoiditt uten brudd kan kortison vurderes, men alltid med forsiktighet og etter grundig vurdering.
Tradisjonell sesamoidektomi gjøres via et snitt under foten – rett på fotsålen. Det gir sår der du trår, noe som kan gi smerter under fotsålen i lang tid etter operasjonen. Dr. Bertz bruker en medial tilgang: et lite snitt på innsiden av foten, utenfor belastningssonen. Med spesialinstrumenter fra kikkhullskirurgien males sesambeinet ned og fjernes uten å skade FHB-senen. Resultatet er ingen sår under foten, bevart frasparkkraft og full belastning allerede etter 3–4 dager.
Med Dr. Bertz sin skånsomme teknikk kan du belaste foten i spesialsandal fra dag 1. Krykker anbefales kun de første 2–3 dagene for komfort, ikke av medisinske grunner. Etter 3–4 dager kan du gå normalt i sandalen. Dette er en betydelig fordel sammenlignet med tradisjonell teknikk, der krykker og avlastning kan kreves i flere uker.
Typisk rehabiliteringsplan: Uke 1–4: spesialsandal og gradvis belastning. Uke 4–6: overgang til vanlige sko. Uke 8: lett jogging kan startes. Måned 3–4: full sportsretur for de fleste. Idrettsutøvere på høyt nivå kan ha noe lengre rehabilitering avhengig av idrettens krav til fraspark og akselerasjon.
Nei – ikke med Dr. Bertz sin teknikk. Den mediale tilgangen bevarer FHB-senen (flexor hallucis brevis) intakt, noe som er avgjørende for frasparkkraften. Ved tradisjonell teknikk er det større risiko for seneforandringer som kan svekke stortåens kraft. De fleste pasienter opplever ingen merkbar svekkelse av frasparket etter rehabiliteringen.
Nei. Fjerning av begge sesambein samtidig frarådes sterkt, da det kan føre til betydelig svekkelse av stortåens funksjon og kraftig økt risiko for Hallux Valgus eller Hallux Extensus (stortåen peker oppover). Kun ett sesambein fjernes av gangen, og bare når det er tydelig indikasjon etter mislykket konservativ behandling.
Det er en liten risiko for at stortåen kan utvikle en skjevstilling etter fjerning av sesambeinet, særlig hvis senebalansen ikke ivaretas. Dr. Bertz sin mediale teknikk minimerer denne risikoen ved å bevare senestrukturen. Grundig pasientseleksjon og korrekt operasjonsteknikk er de viktigste faktorene for å unngå denne komplikasjonen.
Prisen varierer avhengig av kompleksitet og om det er ett eller begge sesambein som vurderes. Se oppdaterte priser på fotankel.no/priser. Inngrepet dekkes ikke av det offentlige, men private helseforsikringer kan dekke deler av kostnaden. Dr. Bertz kan hjelpe med dokumentasjon til forsikringsselskapet etter konsultasjon.
Nei. Du kan bestille time direkte hos Dr. Bertz uten henvisning fra fastlege. Hvis du ønsker å bruke privat helseforsikring, krever forsikringsselskapet vanligvis en henvisning – sjekk med ditt forsikringsselskap. Dr. Bertz kan hjelpe med å sende henvisning og dokumentasjon til forsikringsselskapet etter konsultasjonen.
Ja, absolutt. Mange pasienter kommer fra hele Norge. Første vurdering kan gjøres som videokonsultasjon. Hvis operasjon er aktuelt, planlegges dette slik at du kan komme til Bergen og reise hjem samme dag. Kontroller og oppfølging kan ofte tas på video, eller løses i samarbeid med lokalt helsepersonell. Avstanden er ikke et hinder.
Med skånsom medial teknikk: Dag 1–4: spesialsandal, lett belastning. Uke 1–4: gradvis økt aktivitet i sandal. Uke 4–6: vanlige sko. Uke 8: jogging. Måned 3–4: full sportsretur. Hevelse kan vedvare i opptil 3–6 måneder, men de fleste er tilbake i hverdagen raskt. Konservativ behandling krever lengre tid – typisk 6–12 uker med avlastning.
Forskning på sesamoidektomi viser generelt gode resultater når pasienten er riktig selektert og operasjonsteknikken ivaretas. Medial tilgang er beskrevet i litteraturen som en skånsom alternativ tilgang som bevarer senestrukturen bedre enn plantar (underfotstilgang). De fleste studier viser høy pasienttilfredshet og lav komplikasjonsrate ved erfaren kirurg.
bottom of page
