Sesambeinskade: symptomer, diagnose og skånsom behandling
- 24. mai
- 6 min lesing
Smerter rett under stortåballen blir ofte feiltolket som en generell forfotsplage. Mange går i ett til tre år med innleggssåler, gel-puter og fysioterapi uten å bli bra – fordi den egentlige årsaken aldri blir undersøkt. Denne artikkelen forklarer hva sesambeinskade er, hvordan den oppdages, og hvilke behandlinger som faktisk virker.
Hva er sesambeinene?
Under stortåballen ligger to små bein på størrelse med ertekorn. De heter sesambeinene, og de spiller en avgjørende rolle hver gang du tar et skritt. Det ene ligger på innsiden (det mediale, tibiale sesambeinet), det andre på utsiden (det laterale, fibulare). Enkelt sagt: ett innerst og ett ytterst. De er bygget inn i senen til en av musklene som bøyer stortåen, og fungerer som en slags remskive som gir frasparket ekstra kraft. Hver gang du går, løper eller hopper, går mye av kroppsvekten gjennom disse to små beinene – og det er nettopp derfor de er så utsatte.
Gjentatt trykk, et fall, en idrettsskade eller gradvis overbelastning kan gi betennelse, brudd, manglende tilheling eller forstyrret blodforsyning. Resultatet er kronisk smerte under tåballen.
Kjenner du deg igjen?
Sesambeinskade gir typisk smerter rett under stortåballen, særlig når du tråkker fra eller går barfot på hardt underlag. Vanlige tegn er:
Stikkende eller ømme smerter rett under stortåballen, særlig ved gange og når du stiller deg på tå
Smerten har vart i mer enn 6–8 uker og blir ikke borte med hvile
Det er ømt når du trykker direkte under foten på innsiden av tåballen
Du har vanskelig for å bøye stortåen oppover, og det gjør vondt når du gjør det
Du har endret gangmønster og kanskje fått vondt i kne, hofte eller rygg
Du driver eller har drevet med løping, dans, ballett, fotball eller turn
Hvem rammes av sesambeinskade?
Sesambeinskade rammer både aktive idrettsutøvere og folk med høyt trykk på forfoten i hverdagen. Det innerste sesambeinet (det mediale) rammes oftest, fordi det bærer mest vekt. Spesielt utsatte er løpere, dansere og ballettutøvere, fotballspillere, turnere og gymnaster, samt personer med høyt fotbue. Skaden kan også oppstå plutselig etter et fall eller et kraftig fraspark.
Mange går med sesambeinskade i årevis uten riktig diagnose
Smerter under tåballen blir ofte forvekslet med andre plager, som smerter i forfoten generelt (metatarsalgi) eller en nerveknute mellom tærne (Mortons nevrom). Pasienten prøver innleggssåler, gel-puter og fysioterapi i månedsvis uten effekt. Først når noen kjenner og trykker presist under sesambeinet og tar riktige røntgenbilder, blir riktig diagnose stilt.
Jeg ser hver måned pasienter som har gått med sesambeinsmerter i ett til tre år. De har fått innleggssåler, kortison og fysio. Men ingen har trykket på det riktige stedet. En grundig undersøkelse med riktig røntgen eller MR avslører tilstanden på 15 minutter. — Dr. Ari Bertz, spesialist i ortopedisk kirurgi
Konservativ behandling av sesambeinskade
Hos de fleste pasienter starter behandlingen uten kirurgi. Et strukturert opplegg over 3–6 måneder gir bedring hos en betydelig andel. Først når dette ikke fører frem, vurderes operasjon.
1. Avlastning og immobilisering
Foten holdes i ro med en stiv såle, en støttestøvel (walker) eller en spesialsko som hindrer at stortåen bøyes oppover. Det tar trykket vekk fra sesambeinet og lar det få ro til å gro. Vanligvis i 4–8 uker.
2. Innleggssåler med utsparing
Spesialtilpassede såler med en utsparing rett under sesambeinet fordeler vekten til områdene rundt og reduserer punkttrykket. Ofte avgjørende for hverdagsfunksjon.
3. Aktivitetsmodifikasjon og opptrening
Pause fra løping, hopp og dans. Etter hvert gradvis opptrening med fokus på stortåens bevegelighet, lengden på leggmuskelen og hvordan du går. I utvalgte tilfeller kan en injeksjon med eget blodplasma (PRP) være aktuelt.
Behandling uten operasjon (konservativ behandling) i 3–6 måneder er førstevalget for alle med sesambeinskade som ikke har forskyvning av beinet eller et brudd som tydelig ikke gror. Forskningen viser at 86 % blir bra uten operasjon ved tretthetsbrudd (stressbrudd). Først når smertene holder seg tross god behandling, eller når MR viser at bruddet ikke gror eller at beinet ikke får nok blodtilførsel, vurderes operasjon.
Kirurgisk behandling: tradisjonell teknikk mot Dr. Bertz sin metode
Når operasjon er nødvendig, fjernes det sesambeinet som er skadet. Det er her valget av teknikk gjør den største forskjellen – både for risikoen for komplikasjoner og for hvor raskt du er tilbake i hverdagen.
Tradisjonell teknikk
Den klassiske lærebok-teknikken fjerner det innerste sesambeinet (det mediale) gjennom et snitt på innsiden av stortåen, og det ytterste (det laterale) gjennom et snitt under foten. Snittet under foten er ofte den mest plagsomme delen av opptreningen, fordi du må gå med vekt rett på et nytt arr i ukene etter operasjonen.
Snitt under foten for det ytterste sesambeinet
Sår under tåballen i hele opptreningsperioden
Krykker og avlastning i 2–4 uker
Vanlige sko først etter 6–10 uker
Rundt 22,5 % får en komplikasjon (internasjonale studier)
Tilbake til sport etter 11–12 uker
Dr. Bertz sin teknikk: medial tilgang med fres
Dr. Bertz bruker en moderne teknikk der både det innerste og det ytterste sesambeinet kan fjernes gjennom ett lite snitt på innsiden av foten. Med spesialinstrumenter som opprinnelig ble laget for kikkhullskirurgi kan kirurgen slipe ned beinet og ta det ut gjennom samme åpning – uten å skade senene og uten sår under foten.
Kun ett lite snitt på innsiden av foten – ingen sår under foten
Bevarer senen og leddplaten under stortåen
Full belastning i spesialsandal etter 3–4 dager
Vanlige sko etter ca. 4 uker
I publiserte studier: 96,4 % fornøyde, ingen rapporterte komplikasjoner
Tilbake til idrett typisk 8–12 uker
Jeg er åpen med pasientene om hva som kan gå galt – men jeg er også tydelig på hva forskningen viser. I publiserte serier med min teknikk er komplikasjonsraten lav, og pasientene kommer raskere tilbake til hverdagen. — Dr. Ari Bertz
Slik foregår inngrepet
Operasjonen gjøres som dagkirurgi, altså inn og hjem samme dag. Selve inngrepet tar 25–45 minutter og kan gjøres med lokalbedøvelse eller full narkose. Det legges et lite snitt på 1,5–2 cm på innsiden av stortåballen. Sesambeinet finnes ved hjelp av røntgen under operasjonen, slipes ned og tas ut gjennom samme åpning. Senene og leddplaten under stortåen beholdes intakte. Etter 1–2 timer på oppvåkning reiser du hjem med en spesialsandal. Kontroll etter 10–14 dager.
Rehabilitering – fra spesialsandal til full aktivitet
Fordi Dr. Bertz unngår snitt under foten, er rehabiliteringen merkbart raskere og mer skånsom enn ved tradisjonell teknikk:
Dag 1–3: Hvile med foten høyt, spesialsandal, lette skritt innendørs
Dag 3–4 til uke 4: Full belastning i spesialsandal, sting fjernes etter 10–14 dager
Uke 4–8: Over til vanlige sko, sykling og svømming går fint
Uke 8 og videre: Jogging fra ca. uke 8, full idrettsretur etter 3–4 måneder
I den største publiserte studien om denne teknikken (Engasser et al., 2022) var 96,4 % av pasientene fornøyde, uten registrerte komplikasjoner. På en smerteskala fra 0 til 100 falt smerten fra 58 før operasjonen til 9 etterpå. Til sammenligning viser den største oppsummeringen av tradisjonelle teknikker (Shimozono et al., 2018) at omtrent 22,5 % fikk en eller annen komplikasjon.
Ærlig om risiko
Selv om teknikken har vist svært lave komplikasjonsrater i publiserte studier, finnes det alltid noe risiko ved kirurgi: infeksjon (sjelden), forsinket sårtilheling, endret følelse i området, og ved hard idrett en mulig liten svekkelse av frasparket. Risikoen for at stortåen blir skjev er lav når senen under stortåen bevares. Alt dette snakker Dr. Bertz grundig gjennom med deg før en eventuell operasjon.
Ofte stilte spørsmål om sesambeinskade
Hva forårsaker sesambeinsmerter?
De vanligste årsakene er tretthetsbrudd ved overbelastning (vanlig hos løpere, dansere og turnere), akutt brudd etter et fall eller tråkk, betennelse i området (sesamoiditt), et brudd som ikke gror, eller forstyrret blodtilførsel som gjør at beinvevet svekkes. Arv, høyt fotbue og mye belastning på forfoten øker risikoen.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ved at legen kjenner og trykker presist under sesambeinet, kombinert med bildeundersøkelser. Røntgen med spesielle innstillinger viser brudd og slitasje (artrose), mens MR er best for å se om bruddet ikke gror eller om blodtilførselen til beinet er forstyrret.
Kan sesambeinskade leges uten operasjon?
Ja, ofte. Ved tretthetsbrudd og betennelse (sesamoiditt) blir om lag 86 % bra med behandling uten operasjon. Behandlingen er å avlaste foten i 4–8 uker, deretter innleggssåler med en utsparing under sesambeinet, og gradvis opptrening.
Hva er forskjellen mellom Dr. Bertz sin teknikk og tradisjonell operasjon?
Ved tradisjonell teknikk fjernes det ytterste sesambeinet (det laterale) gjennom et snitt under foten. Dr. Bertz fjerner begge sesambein gjennom samme lille snitt på innsiden, ved å slipe ned beinet – uten å skade senene og uten sår under foten.
Hvor lenge må jeg gå med krykker?
De fleste trenger krykker kun de første 3–4 dagene. Full belastning i spesialsandal er tillatt fra dag 3–4, og vanlige sko brukes etter ca. 4 uker.
Når kan jeg begynne å løpe igjen?
Jogging starter typisk fra ca. uke 8. Idrettsspesifikk trening introduseres gradvis fra måned 3, og de fleste er tilbake i full idrett ved 3–4 måneder.
Trenger jeg henvisning fra fastlegen?
Nei. Fot og Ankel Spesialisten er en helprivat klinikk, og du bestiller direkte uten henvisning. Bruker du privat helseforsikring, krever selskapet ofte en henvisning først.
Jeg bor utenfor Bergen – er det mulig?
Ja. Mange pasienter kommer fra hele landet. Første vurdering kan tas som videokonsultasjon, operasjonen utføres som dagkirurgi, og kontroller tas på video.
Klar for en ærlig vurdering?
Lurer du på om du har en sesambeinskade og hva som er rett behandling for deg? Dr. Bertz gir deg en grundig vurdering og forklarer hvilke alternativer som passer din situasjon.
Medisinsk ansvarlig: Dr. Ari Bertz, spesialist i ortopedisk kirurgi · Fot og Ankel Spesialisten, Bergen · Oppdatert mai 2026. Innholdet er kun veiledende og erstatter ikke en personlig medisinsk vurdering.